– Folk er ikke villige til å risikoen

Små biogassaktører risikerer å måtte transportere biorest hundrevis av kilometer for å rense ut fosfor. Fosforregelverket stikker kjepper i hjulene for utviklingen av små anlegg, mener gårdseier og aspirerende biogassprodusent Tore Namork Gudmestad.

Markus Espinoza

– Jeg er sikker på at vi kunne hatt 50 eller 100 biogassanlegg på et år eller to i Norge, hvis ikke fosforregelverket hadde vært så firkanta, konstaterer gårdseieren i et intervju med biogassbransjen.no.

Han er blitt godt kjent med utfordringene i biogassdriften. Sammen med kona Albertine Namork Gudmestad skal han nemlig investere 22 millioner i et biogassanlegg ved gården deres på Hå, bare noen kilometer unna det planlagte biogassanlegget til Bio Jæren på Grødaland. Prosjektet til ekteparet, som først ble omtalt i Jærbladet, har blant annet fått støtte fra Innovasjon Norge.

Bio Jæren sikrer mer areal til planlagt storsatsing på biogass

Lite hjelp å få

Størst av disse utfodringene er utskillingen av fosfor fra anleggets gjødselprodukt — særlig da en stor andel av råstoffet til Gudmestad vil komme fra kyllinger. Kyllinggjødsel har nemlig høyt innhold av fosfor.

Her er det lite hjelp å få fra sakkyndige, forteller han.

– Planen er jo å blande kyllinggjødsel med kugjødsel, men det er ingen som kan si hvor mye av fosforet i fra kyllinglort som vil smitte over til den flytende fraksjonen.

Fosfor strammes inn

Lovverket tilsier at bruk av fosfor i jordbruket skal begrenses til 3,1kg per dekar fra 2027. Dette er vanskelige rammer å forholde når man sitter igjen med et gjødselprodukt med ukjente mengder fosfor, understreker gårdseieren.

Bøndene klarer ikke målene

– Problemet er at vi risikerer å sitte igjen med gjødsel, som vi i utgangspunktet skulle hatt på jordene, men som vi ikke kan hive ut på.

En løsning blir da å sende gjødselen til rensing ved et eksternt anlegg hundrevis av kilometer unna  – i hans tilfelle på sørlandet eller østlandet.

Avskrekkende

Fosforregelverket kan virke avskrekkende for bønder som er interesserte i å investere i biogassproduksjon, mener Gudmestad.

– Vi kunne i utgangspunktet begynt å bygge biogassanlegg for et år siden på gården, for vi har vært interessert i mange år, forteller gårdseieren til biogassbransjen.no.

Han har imidlertid erfart at lovverket rundt fosfor har vært vanskelig å forholde seg til, særlig med hyppige endringer fra regjeringens side. Dette har forsinket planene om biogassanlegg.

– Vi er positive til biogass, men det er mye å tenke gjennom

Dyre løsninger

Regelverk til tross finnes det også småskala løsninger for utskilling av fosfor, understreker Gudmestad, som sentrifugeteknologi. Disse kan etableres gårder i mellom, og skape tettere kretsløp i biogassproduksjonen.

Allikevel hersker det skepsis på grunn av den økonomiske risikoen.

– Mitt inntrykk er at teknologien er der, men hvis du skal få 1 million i tilskudd for å lage biogass, og bruke 1 million på å separere ut fosfor igjen, så får man kanskje ikke så mye igjen for det.

Likevel har Tore stor tro på biogass som klimavennlig energikilde, og ønsker å se at teknologien blir mer tilgjengelig på gårdsskala.

– Jeg tror det er snakk om 400 tonn CO2-ekvivalenter i år som vi kan spare miljøet for på denne gården. Men det som er hindringa, er om det er 100 eller 200 kg for mye fosfor i lorten, selv etter separering.

– Staten ønsker at vi bønder skal bli mer klimavennlige, men det er vanskelig med lite forutsigbarhet.

Kilder: Landbruksdirektoratet, Intervju med Tore Namork Gudmestad, Jærbladet