Svak statistikk skjuler biogassbransjens bidrag

Når myndighetene skal styre Norge i sirkulær retning, må de vite hvor skapet står. Offentlig statistikk skjuler at langt flere jobber sirkulært enn det tallene viser.

Elin Hansen Myndighetskontakt, Sirk Norge

Når statistikk legges til grunn for politiske vedtak og myndighetsbeslutninger, er det en helt grunnleggende forutsetning at tallene gir et representativt bilde av virkeligheten. Hvis ikke blir beslutningsgrunnlaget feil, og tiltakene mindre treffsikre. Et dypdykk Sirk Norge har gjort i offentlige registre viser at dette er akkurat det som skjer innenfor biogassfeltet i dag.

Stortinget vedtok så sent som i mai 2025 at den samlede biogassproduksjonen i Norge skal økes med 1 TWh per år, opp fra dagens utgangspunkt på rundt 0,8 TWh. Samtidig har vi hatt en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi siden 2021, med et overordnet mål om å doble Norges bruk av sekundære råmaterialer i dette tiåret.

Her spiller biogass en nøkkelrolle. Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer biogassproduksjon som materialgjenvinning. Virksomheter som er registrert med spesifikke næringskoder for nettopp materialgjenvinning, telles dermed som «100 prosent sirkulære» i Eurostats indikator for sirkulær sysselsetting.

Problemet er bare at systemet overser flertallet av dem som faktisk gjør jobben.

De usynlige anleggene

Sirk Norge jobber nå med å kartlegge denne tematikken som en del av Sirkrapporten 2026, som lanseres på vår årskonferanse 9.–10. september. Med utgangspunkt i bransjens egen Biogasstatistikk 2025, tillatelser fra statsforvaltere og Miljødirektoratet, samt Mattilsynets godkjenninger, har vi reist et foreløpig flagg.

Vår kartlegging viser at Norge har 77 biogassanlegg. Av disse er det bare 24 anlegg som mottar avfall eller biprodukter fra eksterne tredjeparter. De resterende 53 anleggene baserer driften på interne materialstrømmer. Dette er anlegg knyttet til slambehandling fra industriprosesser (6), avløpsanlegg (24), landbruk (20) eller akvakultur (3).

Når vi sjekker den registrerte næringskoden på organisasjonsnumrene til virksomhetene som har ansvaret for disse anleggene, åpenbarer det sirkulære blindsporet seg: Bare 16 av disse virksomhetene blir regnet med i SSB og Eurostats indikator for sirkulær sysselsetting (med forbehold om forskjeller i nåværende næringskoder i henhold til SN2025 versus målemetoden som er basert på foregående versjon av næringskodestandarden SN2007).

Resten forsvinner i statistikken fordi de er registrert under primærnæringen sin, enten det er landbruk, havbruk eller kommunalt avløp. De ansatte som hver dag sørger for at biologisk avfall blir til fornybar energi og verdifull biogjødsel, blir dermed usynlige i statistikken over den sirkulære økonomien.

Rammer symbolske og reelle mål

Dette handler om mer enn bare tørre tall i et Excel-ark. I det sirkulære samfunnsoppdraget som ble vedtatt i 2025, slår delmål tre fast at norske bedrifter i større grad skal dele ressurser innen 2035, særlig gjennom industrielle symbioser, altså utnyttelse av materialstrømmer på tvers av organisasjonsnumre. Nøyaktig hvilke måltall og indikatorer som skal brukes for å måle dette, skal diskuteres i det nasjonale partnerskapets første hovedmøte 16. juni.

Hvis vi fortsetter å styre etter dagens indikatorer vil biogassanleggene, som er selve kroneksempelet på industriell symbiose i praksis, fortsette å komme dårlig ut, rett og slett fordi dagens målemetode ikke gir rett svar. Arbeidet vårt med Sirkrapporten viser tydelig at dette fenomenet ikke er unikt for biogassbransjen; det gjelder store deler av den sirkulære økonomien i Norge.

Norge har et akutt behov for mer tilpasset statistikk som inkluderer alle anleggene og fanger opp de faktiske sirkulære verdikjedene. Vi kan ikke styre mot en grønn og sirkulær fremtid hvis halvparten av aktørene er usynlige i statistikken. Myndighetene må oppdatere kartet, slik at det faktisk stemmer med det sirkulære terrenget.