Biogass er svaret – men regjeringen leverer ikke

Pia Farstad von Hall Daglig leder, Biogass Norge

Tirsdag 12. mai la regjeringen frem revidert statsbudsjett. Det skjer i en tid preget av geopolitisk uro, økt press på energisystemene og et stadig mer akutt behov for utslippskutt. Da holder det ikke å snakke om omstilling. Det må leveres politikk som virker.

Biogass er et av de mest effektive klimatiltakene vi har tilgjengelig i dag. Likevel uteblir satsingen.

Stortinget har vært tydelig. I mai i fjor ba de regjeringen legge til rette for en årlig økning i biogassproduksjonen på minst 1 TWh. Det er et ambisiøst, men realistisk mål. Norge har ressursene. Vi har teknologien. Vi har aktørene som er klare til å investere.

Det vi mangler, er politisk vilje.

Et mål uten virkemidler

I dag produserer Norge under en TWh biogass. Skal vi nå Stortingets mål, må produksjonen mangedobles på kort tid. Det betyr nye anlegg, økt etterspørsel og forutsigbare rammevilkår.

Regjeringen leverer riktig nok på økt stimulering av etterspørselen gjennom å innføre utslippskrav på offshoreskip og på bygge- og anleggsplasser i offentlig regi, men økt etterspørsel må følges opp med en politikk som også bidrar til økt produksjon.

Gjennom statsbudsjettet og oppfølgingen så langt har vi sett en utvikling der virkemidlene ikke står i stil med ambisjonene. Ordninger som kunne utløst investeringer i ny produksjon, er svekket eller utydelige. Det skaper usikkerhet i et marked som allerede er umodent og kapitalkrevende.

Resultatet er at prosjekter blir utsatt, investeringer uteblir og norske ressurser i praksis eksporteres ut av landet.

Når klimakutt blir politikkens salderingspost

Samtidig har vi sett en utvikling som går i motsatt retning av det klimapolitikken trenger.

I mars vedtok et flertall på Stortinget å kutte drivstoffavgiftene midlertidig, med en kostnad på rundt 6–7 milliarder kroner. Formålet var å redusere prispresset for husholdninger og næringsliv.

Det er forståelig. Men det har en konsekvens.

Når avgiftene på fossilt drivstoff reduseres, svekkes konkurransekraften til fornybare alternativer som biogass. Prisforskjellen mellom fossil og fornybar energi er avgjørende for investeringer, omstilling og utslippskutt. Når denne forskjellen krymper, stopper også tempoet i det grønne skiftet.

Det betyr at det må kompenseres.

Hvis politikerne velger å gjøre det billigere å bruke fossile drivstoff, må de samtidig gjøre det mer attraktivt å velge fornybare løsninger. Hvis ikke undergraver de sin egen klimapolitikk.

Biogass leverer der andre tiltak ikke gjør det

Biogass er ikke et fremtidshåp. Det er en løsning som virker nå.

Den kutter utslipp i sektorer der elektrifisering er krevende, som tungtransport, industri og maritim sektor. Den utnytter avfall og restressurser vi allerede har. Den produseres lokalt, og bidrar til både energisikkerhet og beredskap.

Det er få andre klimatiltak som kan vise til samme bredde i effekter.

Likevel behandles biogass som et sidespor i norsk energipolitikk.

Det henger ikke sammen.

Norge risikerer å tape

Konsekvensen av manglende satsing er ikke bare at vi går glipp av klimakutt.

Vi risikerer også å tape industriutvikling og arbeidsplasser. Mens Norge nøler, bygger våre naboland opp sterke biogassmarkeder med bedre rammevilkår. Norske aktører vurderer investeringer i Sverige og Danmark fremfor i Norge.

Det er ikke fordi mulighetene er bedre der. Det er fordi politikken er tydeligere.

Valget er enkelt

Revidert statsbudsjett er en mulighet til å rette opp kursen.

Regjeringen kan velge å følge opp Stortingets eget mål om 1 TWh økt biogassproduksjon i året. Det krever konkrete tiltak:

* bedre investeringsstøtte til nye anlegg og håndtering av biogjødsel

* tiltak som styrker etterspørselen etter biogass

* rammevilkår som gjør det lønnsomt å satse i Norge

Alternativet er å fortsette som i dag. Med mål uten virkemidler. Ambisjoner uten oppfølging.

Det er ikke bærekraftig. Verken for klimaet eller for norsk næringsliv.

Biogass er beredskap

Til slutt må vi løfte blikket.

Dette handler ikke bare om klima. Det handler også om beredskap.

I en urolig verden trenger vi energikilder som er lokale, fleksible og uavhengige av import. Biogass er nettopp det. Den kan produseres av ressurser vi allerede har, og brukes der behovet oppstår.

Å satse på biogass er ikke bare et godt klimagrep. Det er også en investering i energisikkerhet og beredskap.

Det er et valg Norge ikke har råd til å overse.