Store ambisjoner – lite handling

Statsbudsjettet for 2026 risikerer å parkere den sirkulære omstillingen.

Elin Hansen, myndighetskontakt i Sirk Norge

Regjeringen sier de vil gjøre Norge til et sirkulært foregangsland. Men i statsbudsjettet for 2026 finner vi lite som tyder på dette. Kutt i virkemidler, fravær av nye satsinger og symbolsk støtte til sirkulære initiativer sender et tydelig signal: Den sirkulære omstillingen må norsk næringsliv fikse selv.

Kutter i kjerneverktøyene

Enova foreslås redusert med 1,9 milliarder kroner. Innovasjon Norge får 200 millioner mindre til tilskudd for bedrifter og gründere. Miljødirektoratets midler til klimatiltak reduseres fra 273 til 250 millioner, og Klimasats-programmet svekkes.

Dette er ikke småpenger – det er virkemidler som i dag bidrar til å dytte bedrifter over terskelen til å investere i grønn teknologi og nye forretningsmodeller. I stedet for å styrke slike ordninger i en tid der EU ruller ut en ambisiøs sirkulærpolitikk, velger Norge å svekke dem.

Noen mindre initiativer – som støtte til vrakpantordninger, LOOP og standardiseringsarbeid – er riktige i retning, men altfor små i omfang.

Det monner rett og slett ikke.

Markedet alene vil ikke løse det

Næringsminister Cecilie Myrseth peker på at næringslivet selv må bære en større del av kostnadene for omstillingen. Det vitner om manglende forståelse for hvordan strukturelle barrierer faktisk fungerer.

Sirkulærøkonomi handler om å endre hele verdikjeder, ikke bare enkeltprosjekter og piloter. Det krever investeringer i infrastruktur, datadeling, standardisering og nye samarbeidsformer. Markedet vil ikke løse det alene, fordi dagens spilleregler fortsatt favoriserer lineær produksjon og kortsiktig gevinst.

Uten et aktivt og strategisk grep fra staten vil mange av de sirkulære initiativene stoppe opp i pilotfasen.

Europa drar fra oss

EU-landene tar nå grep gjennom nye regelverk, grønne industripakker og målbare krav til ressursbruk. Samtidig står Norge igjen uten oppdaterte tall for sirkularitet – den siste målingen til Circularity Gap Report plasserer oss på beskjedne 2 prosent.

Når våre naboland investerer tungt i sirkulære teknologier og forretningsmodeller, risikerer vi å svekke norsk konkurransekraft. Norske bedrifter må møte europeiske krav, men får ikke tilsvarende støtte hjemme. Det er ikke bærekraftig – verken økonomisk eller politisk.

En milliard til forutsigbarhet

Sirk Norge foreslår en øremerket satsing på én milliard kroner for å sikre at omstillingen faktisk skjer. Det er ikke mye i et budsjett på over 1 800 milliarder – men nok til å skape reell effekt.

Midlene bør fordeles slik:

400 mill. til forskning og innovasjon for sirkulære verdikjeder som ikke oppfyller nasjonale mål om utsortering, innsamling og materialgjenvinning

300 mill. til nasjonal infrastruktur for ressurs- og avfallsdata

200 mill. til «Sirkulærsats» – en støtteordning for offentlig sektor

100 mill. til rådgivning og tilskudd til forretningsmodellutvikling

Dette er investeringer som skaper grønn vekst, arbeidsplasser og eksportmuligheter – på områder hvor Norge ikke kan omstille eget næringsliv gjennom kvotekjøp i utlandet.

Vi må velge ambisjon fremfor avmakt

Den sirkulære omstillingen skjer ikke av seg selv. Skal Norge lykkes, må vi ha et budsjett som støtter opp under omstillingen, ikke trekker teppet vekk under den.

Regjeringen har rett i at næringslivet må ta ansvar – men staten må skape forutsetningene. Nå er det Stortingets tur til å vise at de sirkulære ambisjonene ikke bare er retorikk.