Er det dette som må skje for at industrien skal bruke biogass i Norge?

Ønsker markedsaktørene og myndighetene at industrien skal ta imot økningen i biogassproduksjonen de neste årene? Og ønsker man å endre verdikjede og rammevilkår for å få dette til?

Torbjørn Leidal, daglig leder Small Step Media AS

Sist høst og vinter var jeg «ute i det virkelige liv» som rådgiver i industriklusteret Powered By Telemark. Oppdraget var å utrede muligheter for å skaffe strøm og energi til industrien i Grenland. Her behøves 6-8 TWH de nærmeste årene, blant annet til CCS-rensing av nesten 4 TWH importert amerikansk skifergass. Her er en oppsummering, som jeg også presenterte i et foredrag under Biogasskonferansen i våres.

Vil ikke ha….

En rask evaluering av alternativ strømproduksjon i regionen viste at vindkraft var umulig fordi kommunene i regionen har vedtak på at de ikke vil ha vindmøller. Solenergi er mindre effektivt og også upopulært i kommunene. I tillegg har Regjeringen vedtatt at utenlandskablene i Sørøst-Norge ikke skal fornyes. Det betød kort sagt; ikke kan man produsere mer strøm og ikke kan man importere.

Hva med biogass?

Siden det var vrient å finne løsning på å skaffe den nødvendige strømmen, var det logisk å se om det kunne finnes løsninger for å begrense den fremtidige kraftige økningen i strømforbruk. Hva om man kunne erstatte hele eller deler av den amerikanske skifergassen med biogass, som er nøytralt? Og ville biogassmarkedet respondere på et slikt enormt behov? Jeg testet ideen med en kronikk i her i Biogassbransjen.

Umulig – men ønskelig!

Responsen på kronikken var stor. Noen aktører tok kontakt fordi de var nysgjerrige og andre fordi de kanskje luktet business. Men, flere var skeptiske da de forstod at industrien ikke kan betale like mye som eksempelvis transportsektoren betaler.

Markedspris på biogass ble anslått til minst 1,20-1,50 kr. KWH. Industriens betalingsvilje er kanskje rundt halvparten, om man ser bort fra «high-end» produsenter der sluttproduktets verdi er så etterspurt at gasskostnaden ikke er så pris-sensitiv. Men, både Equinor og Hydro har tatt inn biogass i 3 produksjonslinjer – og det er flere på gang. Biogass er ønsket fra industrien.

Annerledes og mer effektiv verdikjede?

I dag har vi et 60-talls biogassanlegg rundt om i landet. De produserer ca. 800 GWH, eller 0,8TWH energi. I tillegg finnes det et 20-talls utredningsprosjekter . Av disse er det store prosjekter på gang på Jæren.

Men hva med prisdifferansen mellom LNG og biogass? Kan en endring i verdikjeden kombinert med stor-drift gi lavere produksjonskostnad? Og ønsker markedsaktørene det? Og hva innebærer endret verdikjede? Jeg skal her forsøke å resonnere litt rundt dette.

#1. Stort forutsigbart volum
Det første kravet til lavere produksjonskostnad er at det finnes forutsigbar og stor etterspørsel etter biogassen. Med stor og forutsigbar kundeetterspørsel kan man arbeide seg bakover og bygge verdikjede.

#2. Logistikk «rett i veggen»
Med en stor forutsigbar kundeetterspørsel kan man bygge en effektiv logistikk med eksempelvis rør rett i veggen til kunden fra enten tankanlegg eller produksjonsfabrikk. Industrien produserer 24/7 omtrent 365 dager i året og kan ikke risikere avbrudd.

En stor del av industrien er også samfunnskritisk og derfor er logistikk kritisk suksessfaktor. Lange transporter med tankbil i stort volum er risikofaktor og også lite ønsket med tanke på trafikksikkerhet.

#3. Fabrikk nær kunden
Som et resultat av resonnementet i punktet over, kan det være fordelaktig at biogassproduksjonen skjer nær storkunde(r) og at gassen distribueres gjennom rør.

Dette er på mange måter motsatt av hvordan markedet fungerer i dag, der fabrikkene er lokalisert der tilgangen på råstoff er stor.

Kritikere jeg har møtt hever også at det er enklere å transportere biogass enn substrater. Jeg tror ikke det behøver å være tilfelle, når storskala produksjon er målsetting. Da kan heller produksjon av substrater skje lokalt der råstofftilgangen er stor og så leveres til huber hvor båt transporterer til industrikluster der fabrikk og storkunder er.

#4. Flere seriekoplede produksjonsenheter?
I dag virker det som om biogassfabrikker på 100-200 GWH fungerer bra. Ved å begynne forsiktig med en eller to produksjonsenheter på denne størrelsen, kan man konvertere fra LNG til biogass og justere seg frem.

Flere produksjonsenheter gir også mulighet til å spesialisere seg på ulike typer substratet til samme leveransepunkt. I tillegg kan man ha vedlikehold på en produksjonsfasilitet mens produksjon opprettholdes i andre. Og man kan skalere opp volum basert på sluttkundes behov. Og ikke minst – man kan bruke dagens teknologi og komme raskt i gang.

#5. Substrater på båt
Industrien i Norge har et fellestrekk. Bedriftene ligger langs kysten med tilgang på dypvannsbrygger. Det utvikles teknologi for å konsentrere substrater(av-væsking) så det kan være naturlig å tenke at det er mer klima- og miljøvennlig, mer økonomisk og ikke minst bedre av beredskapshensyn å transportere på båt enn å belaste landeveien med trailere.

#6. Substratproduksjon lokalt
Hvis man produserte substrat der råstoffet finnes, kan dette skje i storskala og gi stordriftsfordeler. Av-væsking av substratet kan gi mindre transportvolum.

#7. Gjødselsproduktet
I dag er det problemer med gjødselsproduktet. Ikke minst BIR har opplevd dette i sin dialog med myndighetene i forbindelse med anlegget på Voss. Ved storskala produksjon i tilknytning til industriklustre kan dette åpne for nye muligheter.

Det vil overraske meg om ikke verdens største produsent av kunstgjødsel, Yara, kan se forretningsmuligheter her, om de velger å erstatte hele eller deler av sitt gassbehov med biogass. Eller vil det dukke opp nye norske eller internasjonale aktører som kan utnytte bioresten mer effektivt enn vi gjør i dag?

Nye muligheter – nye rammevilkår

Hvis biogassmarkedet skal utvikles og vokse fra dagens 0,8TWH til eksempelvis 6 TWH i løpet av de neste 10 årene, bør myndighetene og aktørene sammen diskutere hvordan biogassen ( og bioresten) skal benyttes og hvilke rammevilkår som behøves.

Hvis industrien skal konvertere fra LNG til biogass, stiller det krav til kostnadsnivå og logistikk med påfølgende krav til rammevilkår for både produsent og kunde.

Potensialet er hele veksten de neste 10 årene – 6 TWH

Industrien bruker mer enn vekstpotensialet for biogass i Norge i dag. Hvis vi skal bruke biogass i industrien, vil det si at nesten hele veksten fremover vil kunne gå til industri. Vil vi det? Er det riktig utnyttelse av biogassen? Det skal bli spennende å følge markedsutviklingen.